rhizom-e

Mitt interessefelt er grensesnittet mellom menneske og maskin. Det er allerede forsket en god del på hvordan språket former oss. Jeg prøver å ta denne kunnskapen med meg inn på arenaen for digitale medier. Et digitalt håndtrykk er det som skjer når det surrer og går i apparatene f.eks. når en kaller opp en skriver. Jeg er opptatt av det håndtrykket vi foretar med de ulike apparatene vi bruker innenfor informasjonsteknologien. Som ledestjerne i dette arbeidet bruker jeg Gilles Deleuze. Nå skal vi altså lære å se verden med nye øyne igjen. Etter propagandaens og fjernsynets tidsalder er det tid for å bli interaktiv. De fleste av oss pleier etter hvert daglig omgang med brukersnittet til de digitale mediene som er koblet til nettet. Det gjør oss fortrolig med de operasjonene vi utfører for å nyttiggjøre oss av dem, men denne fortroligheten er knyttet til innholdsiden i mediet og sier lite om hvordan teknologiens funksjoner virker tilbake på oss. Siden det er umulig å si noe sammenhengende og utømmende om dette feltet på 20 min. Vil jeg klikke meg litt rundt i det jeg har funnet ut så langt. Så blir det opp til dere selv å forfølge noe av det jeg sier ved leilighet.

FOUCAULT
Foucault sa en gang at vårt århundre kom til å bli deleuziansk. Ifølge han selv var dette for å få venner av de nevnte filosofene til å le og fiender av dem til å grøsse. Dette virket helt etter sin hensikt. Uansett statusen til dette utsagnet, har enhver tid en tendens til å ikke lese de filosofene som kan si noe vesentlig om ens egen tid. Dette blir overlatt til en luring å finne ut i ettertid, etter at alle premissene er lagt. Jeg vanskelig for å se at Deleuze vil få avgjørende betydning for den videre utviklingen av nettet. Men for spesielt interesserte kan han være en åre, til å få et bedre grep på forholdet mellom individer og teknologi.

BRUKERGRENSESNITT
Det foregår en hel del over grensesnittet som eventuelle brukere ikke merker noe særlig til. En gir maskinen sin instruksjoner, men maskinen er tungnem og har store lærevansker. Slik er det ikke med brukeren. Prøv å forestill deg datamengden en tar inn gjennom sansene og hold dette sammen med lærings kapasiteten og tilpasningsevne til mennesker generelt. Det er store sjanser for at en mottar flere hundre ganger flere instruksjoner fra maskinen enn det en gir. Forstår en ikke denne utvekslingen havner en gjerne i det Deleuze kaller maskinisk slavebinding. Maskinene er herre du er slave.

RHIZOME
La oss si litt om rhizome. Rhizomet er en biologisk term som beskriver det horisontale nettverket av vekster som befinner seg på, eller like under jordoverflaten. Det biologiske rhizomet har som sådan ikke et utspring, et senter eller et hierarki. Nettverket av vekster sprer seg ved å kople seg sammen eller bli brutt i en kontinuerlig prosess. Går du tur i skogen er det ikke rotsystemet du ser, men, trærne. Trær eller snarere trestrukturer blir også brukt som begrep hos Deleuze. Trestrukturer står som den eldste og mest slitne måten å tenke på. Treet er selvidentisk, stammen sørger for enhet, greinene deler seg dikotomisk ut fra stammen og ender opp i de enkelte blader eller barnåler. Overfører vi denne modellen til vårt tema i dag; nettet, kan vi overføre disse begrepene, men det er bare det fysiske nettet som er rhizomatisk. Programmene og maskinene er bygget opp ut ifra trestrukturen.

REVOLUSJON
Introduser alfabetet i en kultur og du endrer dens kognitive vaner, de sosiale relasjonene, dens forståelse av samhold, historie og religion. Introduser trykkeripressen og du gjør det samme. Introduser overføring av bilder med lysets hastighet og du lager en kulturell revolusjon. Uten avstemming. Uten polemikk. Uten gerilja motstand. Her har du ideologi, ren om enn ikke edruelig; sier Neil Postman. Det gjenstår enda å komme på innsiden av hva denne revolusjonen består av.

ER INTERNETT ET MEDIUM?
Skal vi klare å koble rhizomatikken med nettet trenger vi en generell teori om medier, og der er Marshall McLuhan mannen å spørre, “All media work us over completely. They are so pervasive in their personal, political, economic, aesthetic, psychological, moral, ethical, and social consequences that they leave no part of us untouched, unaffected, unaltered. The medium is the message. Any understanding of social and cultural change is impossible without a knowledge of the way media work as environments.” Nicholas Negroponte hevder at “The medium is no longer the message.” fordi bytestrømmen nå er skilt fra mediene. Men så lenge MS computerne har den dominansen de har i dag tror jeg vi skal se bort i fra denne ingressen.

INTERNETT
Internett er en teknologi med et iboende rhizomatisk potensiale. Et sted å delvis unnslippe identitet og på forhånd fastlagte handlingsmønstre. Et område for overraskende koblinger og oppfinnelser. Men selve computeren eller programmene har ikke et slik potensial i seg selv pga. oppbygningen de har fått. I bunnen av en computer ligger en dikotomisk logikk; 0 eller1, ja eller nei, av eller på. Det er bare det fysiske nettet som er rhizomatisk hvor alt er koblet til alt, mens programmene er hentet fra et mekanistisk univers. De gode nyhetene er at en, på sikt, kan kvitte seg med denne struktureringen. Bytestrømmen er ikke medieavhengig. Det vil si at de kunnskapsrike etter hvert kan skape sitt eget medium å behandle bytestrømmen i . De kunnskapsfattige får seg bare en ny og fetere TV.

ERFARING
Når en bruker en teknologi er ikke den tilbakevirkende kraften åpen for umiddelbar erfaring. Når selve erfaringen manipulere vår sensoriske eller funksjonelle sammensetning, vil også brukeren endre seg i takt med mediet. Derfor må vi bearbeide vår egenforståelse for å oppfatte den relative styrken som ligger i miljøene som skapes igjennom bruken av digitale medier. For å oppnå dette er det en forutsetning at vi makter å frigjøre oss fra endel vante forestillinger. Istedenfor å se mennesket som alle tings mål i kraft av å være oppfinnere, produsenter og konsumenter av sin egen kultur, vil jeg snu på det og heller å se på mennesket som et produkt av den tilgjengelige teknologien. Dette er ikke en ny problemstilling, vi kan ta et sitat fra 1907;”THE DEEPEST PROBLEMS of modern life flow from the attempt of the individual to maintain the independence and the individuality of his existence against the sovereign powers of society, against the weight of the historical heritage and the external culture and technique of life.” (Georg Simmel 1907).

DETERRITORIALISERING
Deterritorialisering og reterritorialisering er sentrale begreper hos Deleuze. Nå apen reiser seg på to deterritorialiseres forbeina fra det å gå og reterritorialiserer seg på ulike typer redskaper. Når informasjon deterritorialiseres fra de eksisterende mediene, følger myndighetene etter å reterritoraliserer seg på den fysiske delen av nettet. Navnet denne territorialiseringen har fått er Echelon. Etymologisk betyr navnet første rekken i romersk hær. For oss betyr det at Amerika, Canada, England og New Zealand bl.a. samarbeider om et organ som overvåker alle aktivitetene på nettet. Først og fremst for å hindre terrorisme selvfølgelig, og vi har jo fra vår egen Gro Harlem Brundtland at det ikke er farlig å bli overvåket hvis vi ikke har gjort noe galt. For oss betyr det at maktbalansen mellom befolkningen og myndighetene forblir den samme også etter at nettet har tatt over informasjonsstrømmen. Echelon er det perfekte panopticon; en utkikksposten hvor en ser alt uten at en selv blir sett.

INDIVIDUASJON
Individuasjon, altså hvordan samfunnet former oss til den vi er foregår gjennom myk kontroll som hele tiden drives i liten skala, og det er vanskelig å forestille seg et medium bedre egnet til utføre denne kontrollen enn det digitale. Det at staten gjennom skolen skal stå for opplæringen av nettbrukerne er ikke nødvendigvis en god ting.
Det er fordi digitale media må forståes på samme måte som Deleuze forstår språket. Ikke som informasjon eller kommunikasjon, men som ordre – utstedelse uten subjekt. De semiotiske koordinatene, som opererer på siden av innholdet, er ordrer en blir påført av det mediet en bruker som sin primære kilde. Et hvert medium avgir et regime av tegn og disse tegnene inngår i støpingen av individer som skal brukes i samfunnet.

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON.
Det er naivt å la noen form for informasjon inngå i en generell teori om kommunikasjon fordi i følge Deleuze er ikke noe språk innrettet mot å bli trodd, det er innrettet mot å bli adlydt og for å viderebringe adlydelse. Tar vi skriftspråket som utgangspunkt har det 5500 års forsprang på den aktuelle brukeren av det og former brukeren på en bestemt måte. Skriftspråket er gjennomgripende politisk uten å være underlagt noen form for demokratisk kontroll. Dette vil også gjelde andregenerasjonsbrukerne av informasjonsteknologi. Informasjonsteknologien er nå så sterkt etablert, at når noen slår opp øynene for første gang er all form for frivillighet vedrørende denne teknologien borte. Selv om det er behagelig å tenke på denne teknologien som et kommunikasjons hjelpemiddel og en informasjonsbank bør vi ha øye for hva denne teknologien vil gjøre oss til.

SKIZ
Kravet om at saker som overhodet ikke har noe forbindelse, skal følge hverandre i høyt tempo er en innbygget del av surfingen. Dette skaper en skive i individets forhold til omverdenen, i tillegg kommer den nummenheten Marshall McLuhan hevder vi opplever i møtet med et nytt medium. Dette hindrer en ordentlig forståelse av de endringen et skifte av dominerende medium står for, eller hvordan teknologi er ideologi.
Bruker vi skriftligheten som eksempel var ikke den et passivt tillegg til talen, skriften var en grafisme som lå seg oppå stemmen og endret språkets status. Endringene i språkets status, endret bevisstheten irreversibelt. De fleste holder allikevel ikke noe imot skriftspråket i dag. For 4500 år siden var det flere som hadde innvendinger “Writing, Plato has Socrates say in the Phaedrus, is inhuman, pretending to establish outside the mind what in reality can only be in the mind. It is a thing, a manufactured product.” (Ong 1982, s. 79).

MEDIUM
Disse ulike medienes påvirkning av informasjonen er i mange sammenhenger mer informativt i seg selv enn selve innholdet. Vi må se bort ifra medier som nøytral grunn for kommunikasjon. Selve mediet har autoritet over den som uttrykker seg, nettopp i det uttrykket må være velformulert innenfor dette mediets rammer. Hva som er velformulerte er ikke et nøytralt vitenskapelig anliggende, men snarere en markør for en type dominans. Uttrykkets oppbygning står i et forhold til et dominerende språk. Informatikk som promotør av gammel ideologi er virksom ennå i dag, begjæret blir fremdeles utsatt for den samme overkodingen selv om vi beveger oss på nettet. “Computers are still serving mainly as agents to sustain precomputer effects.” (McLuhan 1997, s. 295).

IDENTITET
Å definere hva det vil si å være menneske i elektropolis er ingen enkel oppgave. Den gangen skriftligheten ble hovedmedium for kunnskapsoverføring skjedde det en langsom dreining av oppmerksomheten bort fra ytre handlinger tilhørende rollen (altså; man var det man sa og gjorde), til indre egenskapene tilhørende personligheter. (altså det noe komiske; man er den man er.) Det å være troverdig og sympatisk skal være noe som eksisterer inne i bæreren av disse kvalitetene. Dette passet som hånd i hanske til TV og de senere årene har politiske valg vært dominert av dem som behersket en framtreden som var i tråd med denne ideen. Når vi tar nettet i bruk er man den man presenterer seg som.

IDENTITET 2
Infostrømmen av medieskapte inntrykk som bombarderer oss med høy hastighet er ikke egnet til å bygge opp under faste identitetsstørrelser, men at nettet gjør oss mer schizofren tror jeg er en god ting. Vi betaler en høy pris for de kompakte identitetene vi opererer med i dag. Kompakte identiteter opplever ofte tilnærmelser som en trussel og det utløser paranoide reaksjoner. Skizene må dog kontrolleres for å holde balansen. Å være overdrevet selvidentisk er en belastning. Deleuze bruker begrepet tilblivelse for å unnslippe å være i denne klemmen. Nettet kan være til god hjelp for å eksperimentere med andre identitets konfigurasjoner. FLUKTLINJER
Internetts innebygde rom for eksperimentering blir utsatt for massive forsøk på overkoding. Samfunnet vil inn å overvåke, identifisere, lokalisere og straffe. Kapitalen vil inn å reklamere, kommersialisere, dominere og monopolisere. Åpningen som gies for å danne et rizhomatisk nett, som krysser på tvers av begrensningene som er innbygget i teknologien, avskjæres langs de to nevnte aksene. Den doble bindingen som utgjøres av sosiale koder og kommersielle krav trekkes foreløpig med inn i den nye teknologien. Dette gjøres for å bevare makten og kontrollen som var etablert før nettet var etablert. Vil en bruke en rhizomatisk strategi mot denne overkodingen, må en prøve å bytte ut ER med OG, kontroll og definisjon må møtes med serier og krysskoblinger. Eller med Deleuze sine egne ord; “To go still further, that is, in the movement of the market, of decoding and deterritorialization? For perhaps the flows are not yet deterritorialized enough, not decoded enough, from the wiewpoint of a theory and a practice of a highly schizofrenic character.” (Deleuze/Guattari 1983, s. 239

AVSLUTNING
Jeg har argumentert for at teknologiens tilbakevirkende kraft, i alle fall delvis, opererer utenfor synligheten og utsigbarheten. Ved å omforme kroppens persepsjoner åpner og lukker den for ulike muligheter for kopling. Ny teknologi deterritorialiserer gammel teknologi, uten at det behøver å finnes en materiell kausal forbindelse. For ny teknologien deterritorialiserer også mennesket og gjør denne ukompatibel med den gamle teknologien. Denne effekten er sterkest når teknologien griper direkte inn i den perseptuelle og sensomotoriske sammensetningen av mennesket.
Et skifte i dominerende medium endrer hele samfunnet. Å fastsette en bestemt tolkning av mennesket, og la denne tolkningen danne grunnlag for en analyse av det høyteknologiske samfunnet, synes for meg å være en dårlig ide. Teknologi og mennesker er knyttet sammen på en slik måte at begge deler må gå inn i den samme analysen. Alle etablerte medier eksisterer i en blindsone, fordi omdisponeringen av sansningen og tenkningen de står for utgjør en indirekte diskurs. En overtalelse som ikke forteller om seg selv. En overtalelse uten lyd, bilder eller ord.
Carl Erik Lunde

surfacerhizome